Å miste en man står nær, kan være tungt å ta inn over seg. Mange kjenner seg hjulpet av, og finner ro i de kjente rammene av en kirkelig gravferdsseremoni.

I løpet av relativt kort tid må de som står nærmest forholde seg til en rekke praktiske, juridiske og økonomiske spørsmål. Det gjelder blant annet valg av seremoni, gravferdsform og hvor gravlegging skal finne sted. Her vil du kunne finne litt hjelp til det som dreier seg om kirkelig gravferd.

I en kirkelig gravferd legges det til rette for en god avskjed. Minneord, lystenning, skriftlesning, vakker musikk og bønner gir håp og gjør seremonien til en betydningsfull markering for familie og venner. Sammen overlater vi den avdøde i Guds hender.

Slik går du frem 
De fleste velger å kontakte et begravelsesbyrå umiddelbart etter et dødsfall, slik at de tar seg av det administrative og praktiske knyttet til gravferdsforberedelsen (vær oppmerksom på at det er frivillig om man vil bruke et byrå til dette, og hvor mye man vil bruke byrået til). En gravferd behøver ikke koste flere titalls tusen kroner. Det går an å ordne helt eller delvis med de praktiske tingene selv, pynting, program, solister osv.

Begravelsesbyrået (eller pårørende som selv ordner gravferden) tar kontakt med kirkekontoret og avklarer tidspunkt for gravferden. Frist for gravlegging og kremasjon er 10 virkedager etter dødsfallet. 

Planlegging av seremonien

I de fleste tilfeller skjer planlegging av seremonien sammen med prest eller annen leder for seremonien, begravelsesbyrå og pårørende. 

Kistebegravelse

En tradisjonell seremoni i forbindelse med kistebegravelse blir gjennomført i en kirke, et kapell eller som en direkte seremoni ved graven. Gravfølget følger normalt kisten til graven og seremonien avsluttes etter senkning av kisten.

Bisettelse

En bisettelse er en seremoni på lik linje med en begravelse. Seremonien blir gjennomført i en kirke eller et kapell. Seremonien avsluttes ved at kisten kjøres videre til krematoriet. Urnen settes deretter på en gravplass, vanligvis med pårørende tilstede, eller det søkes om askespredning.

Urnehøytidelighet

En urnehøytidelighet er en seremoni som kan utføres etter at kremasjon er foretatt. Det gjennomføres en seremoni på lik linje med en begravelse. Seremonien avsluttes ved at gravfølget følger urnen ut til urnegravstedet hvor urnen settes ned i graven.

Salmer 
Vanligvis brukes tre salmer - en til innledning, en i forbindelse med bibeltekstene som leses, og en som avslutning. Sanger/salmer i begravelsen skal normalt velges fra salmeboken.

Sanger og musikk 
De pårørende velger ut salmer, musikk og evt soloinnslag i samarbeid med prest, kantor/ organist eller begravelsesbyrå.

Soloinnslag 
Mange ønsker også å ha soloinnslag, enten vokalt eller instrumentalt. Da er det vanlig med to soloinnslag, ett som innledning og ett i forbindelse med minnetalen.

Vi anbefaler profesjonelle solister, dette kan formidles av byrået eller man kan selv kontakte solister. Noen ganger kan også venner eller pårørende klare å synge eller spille soloinnslag, men vær forberedt på at dette kan oppleves vanskelig å gjennomføre.

Merk: All musikk og sang skal på forhånd godkjennes av organist og prest, det er derfor viktig at dette avklares i god tid før begravelsen. 

Minneord 
Ofte sies noen korte minneord om avdøde og / eller noen ord om dødsfallet i begynnelsen av begravelsen. Det kan gjerne være en av de pårørende som holder denne talen, men vanligst er det at presten (på vegne av de pårørende) holder den. Kransene kan også bli lest opp dersom dette er ønskelig, enten ved at presten gjør det eller at de pårørende gjør det selv. Dersom andre ønsker å si noe avklares dette med forrettende prest og de nærmeste pårørende på forhånd. Dersom noen ønsker å lese tale ved kransepåleggelser, gi æresbevisninger eller gjøre andre ting i forbindelse med gravferden skal det på forhånd godkjennes av forrettende prest.

Barn i begravelsen 
Mange er usikre på om barna bør være med i begravelsen eller ikke. Generelt bør barn få være med i hvert fall fra de er 4 år. Barn har like stort behov for å uttrykke sin sorg som voksne. men det utrykkes ikke alltid på samme måter. Barn veksler raskt mellom glede og sorg - lek er en viktig del av hverdag også for et sørgende barn. Vi må ikke tro at dette betyr at de skal "spares for" eller "beskyttes mot" sorgen samen med resten av familien. Allerede fra 3 års alderen er barn opptatt av død. Dersom de voksne møter dette med åpenhet, og legger til rette for barnas sorg, er det godt og viktig for dem å få delta.

Det er viktig å lage gode rammer for barns deltagelse i en begravelse. Forklar på forhånd at det kommer til å være mye blomster, hvor kisten skal stå og hvordan det vil se ut. Det er fint å kunne gå inn i kirka og se før begravelsen, og så ta en tur ut igjen og snakke om hvordan det oppleves. Forklar også at det er fint og naturlig at voksne gråter og reagerer, at det er fordi vi er glade i hverandre og er lei oss fordi en er død. Dersom foreldrene er usikre på om de selv er i stand til å ta vare på barna under begravelsen er det fint å finne noen andre som barna har tillit til, men som ikke sto avdøde så nær, som kan være sammen med barna.

Ta gjerne kontakt med presten på forhånd for å snakke om dette. Det finns også gode barnebøker om begravelse og om barn og sorg, som kan brukes som utgangspunkt for å snakke med barna.